Å vedlikeholde en kunstgressbane er ikke valgfritt, det er en plikt

Forestillingen om at en kunstgressbane klarer seg uten vedlikehold sitter dypt. Den er teknisk feil og juridisk risikabel.

I sin avgjørelse av 10. februar 1993 (nr. 74315-75875) slo den franske Conseil d'État fast at en byggherre som drifter et anlegg i egen regi kan holdes ansvarlig når vedlikeholdet ikke utføres i samsvar med produsentens forskrifter. Settes oppgaven bort til et foretak — tjenestekontrakt, ytelseskontrakt, konsesjon — blir pliktene ikke mildere: kravspesifikasjonen krever som regel at dekkeprodusentens anbefalinger følges, og utilstrekkelig eller uegnet arbeid utløser leverandørens ansvar.

Vedlikehold er altså ikke god forvaltning. Det er et vilkår for garantien og et vern mot tvist.

I praksis koker et program ned til fire grep: børste fibrene for å reise dem og fordele innfyllet, rense overflaten for løv og organisk avfall som fremmer komprimering, løsne innfyllet som spillet pakker sammen, og gjennomføre en dyprens én til to ganger i året. Lett og ofte er alltid bedre enn tungt og for sent.

Baner uten innfyll er intet unntak. Deres svært høye fibertetthet — titusener av strå per kvadratmeter — får dem til å virke som filtre: de holder tilbake løv, fjær, hår, sigarettstumper og organiske partikler. Det er ikke lenger granulat å løsne, men rengjøring og børsting er fortsatt avgjørende, med skånsomme innstillinger og alltid i mattens leggeretning.

Til slutt nærmer 2031 seg. SBR vil ikke lenger være tilgjengelig som innfyllsmateriale, og alternativene — kork, olivensteiner, TPE — har hver sine egenskaper. De krever enkelte justeringer av frekvens og innstilling, men de vesentlige operasjonene er de samme: børsting, løsning, utjevning, rengjøring.

Det er jevnheten som gjør forskjellen, og det er nøyaktig det en autonom maskin klarer å holde. BUKY ONE vedlikeholder en komplett fotballbane på 3 t 30, alene: den børster, reiser stråene, løsner og jevner ut overflaten.